Doras historie

1945

8. mai 1945 tar 2. verdenskrig slutt. Etter drøyt 5 år med okkupasjon er Norge igjen et fritt land. 5 år tidligere, nemlig 9. april 1940, ble Norge angrepet av Nazi-Tyskland. Trondheim var en av de byene som ble tatt uten kamp, selv om det etter hvert ble omfattende kamphandlinger både sør- og nord for Trondheim.

Adolf Hitler og den tyske okkupasjonsmakten hadde visjoner om å etablere om et omfattende marineanlegg på Øysand i Trøndelag. I disse visjonene framsto Trondheim som et Nordens Singapore. En flåtebase bemannet med 250 000 mann, knyttet til Berlin med en firefelts motorvei. I påvente av at krigen var vunnet slik at dette prosjektet kunne realiseres, ble Marinewerft Drontheim etablert med hovedbase på Nyhavna. Her hadde Trondhjems Mekaniske Værksted allerede i 1930 plassert en flytedokk, og etablert et verksted på Kullkranpiren. Det tyske verftet som ble opprettet kom imidlertid til å arbeide med en desentralisert struktur. Inne i Åsenfjorden ankret tyske verkstedskip opp mens det grodde opp en hel verftsindustri her. I Hoplafjorden og Lofjorden ble tyske overflatefartøyer og ubåter vedlikeholdt og reparert.

Da Norge ble okkupert i 1940 var det blant annet med sikte på å skaffe den tyske marinen baser på kysten. I tysk marinestrategisk tenkning sto Trondheim i en særstilling. Trondheimsfjorden ble sett på som et beskyttet innhav med lett kontrollerbar innseiling, ideell for raske utfall mot den britiske marinen. Faktisk hadde de aller fleste større tyske overflateskip under 2. verdenskrig Trondheim som hjemmehavn i kortere eller lengre perioder. Historikere har hevdet at kystområdene med Trondheim som sentral flåtebase, var langt viktigere for den tyske okkupanten i strategisk forstand enn Oslo som sentrum for norsk og tysk sentraladministrasjon. Våren i 1941 fikk Trondheim havnevesen beskjed om å forlate Nyhava i løpet av en måneds tid. Det var bestemt at byggingen av ubåtbunkeren Dora I skulle starte. Bunkeren skulle beskytte de tyske ubåtene som måtte dokksettes i tilfelle flyangrep fra de allierte. Arbeidet ble utført i et enormt tempo av Organisasjon Todt som hadde ansvaret for byggingen. Til tross for at vanskelige grunnforhold forsinket arbeidet, ble Dora I overlevert til den Tyske marine og tatt i bruk sommeren 1943. Da ble den 13. tyske ubåtflotilje med Fregattenkapitan Rolf Rüggeberg som sjef, satt opp og forlagt til Trondheim med Persaunet leir som standkvarter. Den 13. tyske ubåtflotilje disponerte i tiden frem til kapitulasjonen 55 ubåter av typen VIIC og seilte i alt 141 ulike tokt.

Dora I er ikke et museum, men inne i Dora I kan man finne en rekke spor fra krigens dager. I «Torpedogangen» er den historisk billedkavalkade og en original tysk torpedo fra 1944. I «G-området» er det i tillegg en 100mm original ubåtkanon fra 1942 som er pusset opp av venneforeningen ved Austrått fort.

Vi i Dora Eiendom gjør innimellom omvisninger inne i Dora (inkludert evt. foredrag) på forespørsel.

1954

Den 8. mai 1945 lå det en rekke tyske ubåter i og ved Dora I. Flere av disse ventet på tur for å få installert «snorkel» slik at de kunne seile med dieselmotor i gang også under vann. En av disse var U-995 (en klasse VIIC-ubåt). Denne ble sammen med ubåtene U-926 og U-1202 overtatt av den norske marinen og var i bruke i en årrekke. I norsk tjeneste fikk disse ubåtene navnene «KNM KAURA», «KNM KYA» og «KNM KINN».

Etter at krigen tok slutt i 1945 tok etter hvert den norske marinen og Ubåtvåpenet over Dora I og benyttet denne som base. Av ulike årsaker ble det allerede i 1949 besluttet å flytte Ubåtvåpenet til Bergen. Først til Marineholmen og deretter til Haakonsvern. Orlogsflagget ble strøket for godt på Dora i 1954.

En av de få spor etter den norske marinen i Dora 1 er et påmalt monogram med «HAAKON VII» i Dokk 1.

Den norske marinen beholdt Dora I i sin eie noen år til, men på starten av 60-tallet ble den lagt ut for salg. Henry Olrich fikk tilslaget. Olrich hadde drevet virksomhet både innenlands og utenlands. Han hadde vært i Etiopia og bygd flyplasser, og han hadde betydelig virksomhet innen dekkimport og vulkanisering under merkenavnet «Olrich Gummiservice».

Trondheim Havn beholdt eierskap til grunnen under og ved Dora I. Dora AS har i dag en festeavtale for denne grunnen frem til år 2120 inkludert opsjoner. Selve ubåtbunkeren Dora I er i Dora AS sin eie den dag i dag (2022).

1990

Etter at Henry Olrich kjøpte Dora I tidlig på 60-tallet, kom etter hvert også Even Dahl og Egil A. Braathen inn som medeiere gjennom opprettelsen av AS DORA i desember 1968.
Med etableringen av AS Dora startet omdannelse av det indre av Dora for fullt.
Mangeårig daglig leder Geir Halmøy ble medeier i selskapet i 2011. Braathen-familien solgte seg ut i 2015, og Reitan Eiendom kom inn som aksjonær i 2017.

1970-tallet ble preget av en omfattende ombygging av Dora I for å legge til rette for aktiv bruk. Det ble støpt gulv i de 5 ubåtdokkene på 2 nivå. Dette gjorde at man istedenfor 5 ubåtdokker som få kunne nyttiggjøre seg fikk 10 store lagerhaller som kunne leies ut. Leietakerne de første årene var i stor grad små og mellomstore bedrifter som skulle ha både lager og andre typer lokaler. De to kjørebroene mot sør ble også bygd tidlig på 70-tallet for å gi adkomst til de øverste 5 av de 10 lagerhallene, samt til selve «Dora-toppen».

1980-tallet kom og i 1980 ble det blå tilbygget på «Dora-toppen» bygd. I tillegg til å være «regnfrakken» til Dora I, så er det blå bygget et stort næringsbygg i seg selv med en grunnflate på om lag 15 000 m2. Her har det gjennom årene vært både spritlager for Vinmonopolet og i mange år sjokoladelager for Nidar sjokoladefabrikk.

Rundt 1990 begynte man å bli klar over det unike inneklimaet i Dora I. Selv om det ble støpt gulv over ubåtdokkene, var og er det fortsatt sjøvann i alle de 5 ubåtdokkene året rundt og gjennom flo og fjære. Sjøvannet kjøler ned bunkeren om sommeren og varmer den opp om vinteren. Innetemperaturen beveger seg derfor sakte mellom 12 og 17 grader. I 2 etasje er luftfuktigheten stabil på ca. 50% RF mens i 1. etasje avfuktes det midt på sommeren. Alt dette oppnås med bruk av strøm kun for lys og avfukting.

De første papirarkivene kom på plass i Dora rundt 1990, og i dag er Dora I et av Norges største arkivbygg (i tillegg til mye annet). Vesentlige deler av arealene disponeres altså av regionens kulturinstitusjoner. De klimatiske forholdene skapt av de enorme dimensjonene i de massive betongveggene og taket, gjør at temperaturen og luftfuktigheten er svært stabil. Dora I er dermed godt egnet for langtidsoppbevaring samlingene til arkiver, bibliotek og museer. Dora I karakteriseres i dag som et av de største klimastabile bygningene i Nord-Europa. De tykke betongmurene og det store fokuset på sikkerhet gjør også det indre av Dora godt egnet for en rekke datahaller.

2006

2006 ble et viktig år for utviklingen av Dora og Nyhavna. I tilknytning til den gamle tyske ubåtbunkeren Dora 1, ble Arkivsenteret etablert. Her får publikum tilgang til dokumenter fra alle nivåer av den offentlige forvaltningen i regionen. Arkivering og ordning av arkivmateriale foregår inne i Dora I, mens publikum har adgang gjennom besøkssenteret i Arkivsenteret.

I Dora I finner en også Dora 1 Bowling og biljard. Tidligere har det vært både håndballhall og gocartbane inne i Dora. Pr. 2022 arbeides med å benytte en mindre del av bygningen til aktivitetsformål som padeltennis.

I tillegg til de etablerte kulturinstitusjonenes bruk av Dora I, fungerer deler av Dora I som multikulturarena med øvingslokaler for band, rockekonserter, teateroppsetninger, kunstutstillinger etc. Under Kosmorama i 2009 ble for eksempel det som av mange karakteriseres som verdens beste krigsfilm, Das Boot, vist på storskjerm her i samarbeid med Ubåtvåpenet som fylte 100 år i 2009.

Dora I har i etterkrigstiden gjennomgått betydelige endringer. Det generelle inntrykket kolossen skaper er imidlertid i stor grad inntakt. Dora I sitt fremste fortrinn som kulturminne er at bunkeren har vært i operativ bruk. Dora II, som aldri ble fullført og tatt i bruk har også vært gjenstand store endringer. Deler av bygningen er blant annet sprengt ned og en av dokkene fylt igjen. Til tross for det er det i Dora II man i dag får det beste inntrykket av hvordan ubåtdokkene i Dora I opprinnelig fungerte.

I etterkrigstiden har det versert ulike planer for Dora I. Et fellestrekk for disse var lenge ønsket om å skjule bunkeren bak en ny fasade. I løpet av 1980-tallet endret imidlertid dette seg. Det er nå uaktuelt å skjule de historiske konstruksjonene. De er tvert imot en viktig del av en bruk som kombinerer ny bygningsmasse knyttet opp mot sør og vest med de historiske bygningskroppene i en fredelig sameksistens.

I 2008 begynte eierne av Dora I å fokusere mere på Nyhavna som helhet. Det ble laget en «Visjonsplan for Nyhavna» i samarbeid med arkitekt Ole Wiig. Disse planene ble møtt med motstand fra ulike hold, men mange av tankene derfra er nå inkludert i de offisielle planene for Nyhavna herunder kommunedelplanen fra 2016. Etter at Visjonsplanen ble lansert, dannet etter hvert Dora AS, OBOS, ROM Eiendom, Scanbio/Lade Teknopark og TOBB et selskap som fikk navnet Nyhavna Utvikling AS med Geir Halmøy som daglig leder. Dette selskapet samarbeidet tett opp mot arbeidet med ny kommunedelplan for Nyhavna som pågikk over en årrekke frem mot 2016. Selskapet ble etter avviklet, men selskapsnavnet lever videre i form av at Trondheim Havn og Trondheim Kommunes eiendomsselskap for Nyhavna nå benytter dette selskapsnavnet.

2022

Nyhavna herunder området rundt Dora I er nå under transformasjon. Den vedtatte kommunedelplanen fra 2016 har vært viktig for å sette fart på utviklingen.
Utviklingen nå skjer på flere områder og flere deler av Nyhavna:

• Metrobussen legger linje 2 som nå går i Innherredsveien/Mellomveien over til Nyhavna og Maskinistgata/Strandveien/Stiklestadveien. Reguleringsarbeidet har startet opp.
• Det pågår en regulering av nye ekspressykkelvei over Nyhavna.
• Det arbeides med ny bro fra «DnB» bygget over til «Speilet».
• EC Dahls Bryggeri er omgjort til et «Craft-Bryggeri» med suksessfull restaurant i tillegg.
• Svartlamon er et byøkologisk forsøksområde som vil lever fint side om side med øvrig utvikling på Nyhavna.
• «Havet» på Strandveikaia er blitt et fantastisk tilskudd til Nyhavna med Dora Eiendom som en av bidragsyterne.
• Dora Eiendom er involvert i reguleringsplaner både på reina, Jarlheimsletta og Fridheimkvartalet.
• Dora Eiendom er også involvert i videre utvikling av Ladehammeren (den gamle sjømannsskolen).
• Bane NOR arbeider med regulering av blant annet hotell mellom Dora I og Lademoen stasjon.
• Nyhavna Utvikling har startet arbeid med utvikling av aksen fra brannstasjonen og nedover langs kanalen (utløpet av Nidelva).

Og mye, mye mer… Nyhavna er mer enn noen gang stedet i Trondheim der det skjer.